Artikkelserien er historien om hvordan mitt forhold til piggsvin oppstod – og hva som skjedde. Serien stod på trykk i Åsane Tidende vinteren 2005/06. Håpet er at disse sidene kan få folk til å få øynene opp for disse nydelige krabatene – og hjelpe de. Men det er også viktig at folk innser at det forplikter å hjelpe et piggsvin; det krever at du fullfører. Det kan ikke nytte å gå lei før piggsvinet kan settes ut i mai. Så vær sikker på at du har andre som kan hjelpe til når du må bort. Men det å hjelpe piggsvin kan anbefales. Haldis Quale

Loppe-Lars i Badekaret

Jeg står på bremsen, hyler, drar i rattet, hyler igjen og kniper øynene hardt sammen. Med hjerte i halsen nesten ramler jeg ut av bilen og leter med blikket langs grøftekanten. Delvis gjemt under to blader ser jeg han. Et pittelite vettskremt, men uskadet, piggsvin.

Av: Haldis.Quale@c2i.net

Piggsvin som enda ikke er gått i dvale, er sjanseløse; de sulter og fryser i hjel. Så jeg har to valg: Ta han med til dyrlege for avliving, eller ta han med hjem for å tilby forpliktende fullpensjon frem til våren. Det er ikke et vanskelig valg..

Den lille krabaten sitter musestille i handen min mens vi kjører hjem. Krøllet sammen til en liten ball. Han er redd, så piggene stritter i alle retninger – han gjør seg så farlig og piggete som han bare kan.. Hjemme er det frem med kjøkkenvekta. 280 små gram. For at et piggsvin skal kunne gå i dvale og overleve vinteren, bør de veie 900 gram. Her må kattene dele broderlig på kattematen fremover..

Når man får uventet overnattingsbesøk, må man improvisere som best man kan – så badekaret blir innredet til hybel: lag på lag med avispapir. Kaninene låner bort høy som blir bol i den ene enden. Kattemat og vann settes i den andre enden. Planen er at han skal bruke strekningen mellom hjem og mat til do. Piggsvinet skjønner opplegget og kikker på meg med en selvfølgelig mine mens han tisser midt i badekaret.

Det er ingen myte at piggsvin er full i lopper. Det hoppes og sprettes over hele den lille kroppen. Han får navnet Loppe-Lars. Selv om lopper ikke stifter storfamilier på mennesker er de ekle og ufordragelige – og kan smitte over på andre dyr. Så klærne går rett til vask når småen har sovnet under høyet – god og mett.

Dagen etter bærer det til dyrlege. Først skal Loppe-Lars avloppifiseres. Frontline sprayes over den lille kroppen. Forhåpentligvis er loppene borte i løpet av et døgn – de blir ikke savnet.
Så undersøkes han grundig. Alderen blir anslått til ca to måneder. Loppe-Lars er snørrete – det bobler litt ut av nesen. Han må holdes under nøye oppsyn slik at forkjølelsen ikke utvikler seg til lungebetennelse.
Han må raskt opp til 400 gram. Først da kan han få en livsviktig ormekur og annen viktig behandling. Etter det er målet 900 gram. Da skal vi prøve å få Loppe-Lars til å gå i dvale. Og til våren, når det er godt og varmt, skal han slippes igjen. Men det er langt frem og mye arbeid til den tid.

Vel på plass i badekaret igjen er han sulten. Den lille sjarmerende tassen gomler fornøyd i seg kattematen. Loppe-Lars ser på meg med snørrete nese. ”Huff-huff” sier han før han løper inn i høyet.
Det skal bli en utfordrende, men koselig, vinter for oss begge.

Forts.kommer..