Jeg leser en artikkel om at piggsvin kan bli deprimerte om de er alene i fangenskap da telefonen ringer: Et knøttlite piggsvin er funnet langs motorveien. Kan jeg hjelpe?

Av: Haldis.Quale@c2i.net

Når man allerede har et piggsvin i badekaret - er der vel plass til et til?

Den nyankomne piggete vennen får navnet Bånn Jåvi. Ved første øyekast ser de to krabatene pigg like ut, men med nærmere studering ser jeg at den nyankomne har en fyldigere hårmanke rundt fjeset. Øyeblikkelig tenker jeg på min ungdomsforelskelse i popartisten med puddelsveisen, Bon Jovi, for 20 år siden.
- Velkommen Bånn Jåvi, i morra skal du avloppifiseres.
- Huff-huff, svarer han.

På grunn av lopper og eventuelle sykdommer, fortsetter Loppe-Lars singellivet i badekaret. Bånn Jåvi flytter inn i kaninenes innebur. Snart oppdager jeg at også personligheten skiller de små vennene fra hverandre. Loppe-Lars er rolig og veloppdragen: han spiser pent, drikker vann uten å søle, går på do på avisene mellom maten og bolet, sover hele dagen og holder soveplassen tørr og ryddig. Bånn Jåvi derimot…

- TUUUUT-TUUUUT!! Bånn Jåvi har funnet veien under en av avisene som skulle være doplass i buret. Sammen med lydene han lager er det veldig lett å innbilde seg at han faktisk leker tog i tunnell… Vannskål og mat legges flatt. Først etter forhandlinger om mer høy til bolet, går han med på å holde seg på toppen. Som om det hjelper.. Bånn Jåvi spiser med hele snuten. Nesa går tett - og han nyser kattemat over det hele. Vannskålen flyter av ubåten - før han plasserer føttene godt oppi - og velter hele skålen. Han bæsjer i bolet, trør i det før han labber over maten og prøver å klatre opp veggen i buret.
- TUUUT-TUUUUT
Jeg sukker betatt og er like forelsket i dem begge.

Loppe-Lars legger ikke på seg som han burde. I stedet for pluss 20 gram i døgnet, viser vekten 320 gram flere dager i strekk. Han spiser godt, så antakelig er han full i orm. Den snørrete nesa kan også ha skylden, men det høres ikke ut som lungebetennelse. Vekta burde vist 400 gram først, men det er bare å starte. Først kortisonsprøyte. Så syv dager med ormekur og ventoline på morgenen, og antibiotika på kvelden* i en blanding av morsmelkerstatning til katt og kattemat. Loppe-Lars gjør opp sin mening om den saken raskt: Medisinen smaker pyton dermed basta! Så han biter tennene sammen.. Vi bruker lang tid på å lure i han medisinen. Hver dag.

Etter en uke kryper vekten oppover. Da er det Bånn Jåvi sin tur. Han er et matvrak - så her går det unna med medisinen. Han holder sprøyta med labbene og slurper ivrig i seg alt. Jeg lager ekstra uten medisin. For blir det tomt før han hadde planlagt - biter han i fingen med de små, men spisse, tennene.

Nå er også Bånn Jåvi ferdig med medisinen. Han veier 440 gode gram. Ormekuren skal alltid gjentas etter to uker - for ormen kan være tøff å få tak på. Det er tydelig Loppe-Lars fremdeles har noen igjen i den lille kroppen. For vekten har stagnert på 390 gram. Så på torsdag begynner neste runde.
- Huff-huff, gryntes langt nede i høyet.

* Få rettledning og riktig dosering av dyrlegen