Historien til hamsteren

Det hele begynte i 1839. Da ble gullhamsteren oppdaget av en britisk zoolog ved den syriske byen Aleppo. Men allerede da var det langt mellom hver gang man registrerte disse små, søte dyrene – og til slutt trodde man sjarmtrollene var utryddet.

Men i 1930 fant en professor i zoologi tre gullhamstre i den syriske ørkenen, som han tok med seg hjem til Jerusalem. Etter 1 år var de blitt 300 hamstre.. Siden de var rolige og fruktbare, ble de sett på som ideelle forsøksdyr..

Først noen år senere ble de populære kjæledyr – først i Europa – så i Amerika. De tre hamstrene professoren fant i ørkenen, er opphavet og forfedre til alle verdens gullhamstre.

Hamsterens ugjestmilde leveområder med stepper og ørken har gjort den til et usosialt dyr som ikke søker kontakt med andre hamstre annet enn i paringstiden. Etter paringen skilles hamstrene for godt. Ungene fødes etter en drektighetstid på ca 20 dager, og hunnen oppfostrer dem på egen hånd.

Hamsteren er lett å temme, og som regel blir den lett renslig. Hamsteren er et av de få dyrene som trives best alene. Har du to hamstere sammen, betyr det som ofte bråk, konflikter og slossing. De er selskapelige overfor mennesker, men ikke overfor hverandre. Det er også greit å vite at hamsteren som regel sover hele dagen, og er aktiv om natten – noe det er viktig for levealderen at de får gjøre.